En stikkpille til Brann

Davy er en frustrert mann
det samme kan man si om Brann
tenk å sparke treneren
som fikk i bøtte og spann...

Å sparke en som ligger nede
Bruun-Hansen for en skam!
Har du feid for egen dør?
Eller er du et uskyldig lam?

Steinar dro fra Tromsø by
ville starte alt på ny
vinne ting med Brann
uten penger, går det an?

Å sparke en som ligger nede
er ikke det en skam?
Tenk på det kjære Brann-styre
Hvem kan vel der bli tam?

Stakkars Skarsfjord helt alene
Må han berge Brann
De som sparket Steinar Nilsen
Over hode tok de vann

En ting skal da være vist
Enkelt var det nok
Sparke én fremfor toogtjue
Rykke ned, så trist så trist

Stakkars Steinar
Stakkars mann
Stakkars Davy
Stakkars Brann!

Pålsken

Noe har gått forferdelig galt denne sesongen

Av forskjellige årsaker solgte man sentrale spillere som Alvaro Arbeloa og Xabi Alonso som var sterke bidragsytere til fjorårets nesten-sesong. Det ble en meget sterk sølvplassering den gang, og denne sesongen skulle vi kravle oss helt til topps. Slik gikk det ikke, nok en gang.

Av Pål Vegard Eriksen

Både Arbeloa og Alonso forlot Liverpool før sesongstart og ble erstattet av henholdsvis den engelske landslagsbacken Glen Johnson og den ettertraktede Roma-spilleren Alberto Aquilani. Sistnevnte var blant annet i kikkerten til Arsenal-manager Arsené Wenger. Rafa Benitez har et utallige ganger i ettertid måtte forklare kritikerne at Aquilani, som var langtidsskadd da han signerte, hadde signert en kontrakt på fem år, ikke fem måneder. Siden han var langtidsskadd var rommet etter Alonso fremdeles ufylt, i tillegg vil det nok ta sin tid for Aquilani å venne seg til tempoet i England. Også Arbeloas erstatter har slitt med skader denne sesongen, og vi har mer eller mindre rullert på hvem som skal spille høyreback. Carragher, Skrtel, Kelly og Mascherano har alle fått prøve seg. Kontinuiteten etter Arbeloa har altså ikke vært å finne så langt i år. Det er ikke det at erstatterne til den spanske duoen ikke holder mål, men det at de ikke fungerte som erstattere på kortsikt.



Hvorfor Xabi Alonso valgte å dra kan man bare spekulere i. På diverse forumer får Rafa Benitez skylden, ettersom han skal ha uttrykt ønske om å erstatte Alonso med Gareth Barry sommeren før. Steven Gerrard på sin side, som for øvrig ønsket Barry velkommen, var ute etter Alonso-overgangen og sa at sistnevnte hadde sagt for lenge siden at han ønsket nye utfordringer. Som vi alle vet er Real Madrid en ettertraktet klubb for nesten enhver spansk fotballspiller, og når de helhvite banket på døren for alvor, etter nettopp å ha signert spillere som Kaká, Cristiano Ronaldo og Benzema, var det klart at Alonso ikke kunne si nei. Han blir jo ikke akkurat yngre, han heller. For Arbeloas del handlet det nok mer om å avslutte karrieren moderklubben, som for øvrig også heter Real Madrid. Gareth Barry ble heller aldri rød, han fulgte spillere som Tevez, Adebayour, Touré og Lescott til vår argeste konkurrent denne sesongen: Manchester City.

De lyseblå fra Manchester har med andre ord vært og viftet med pengboka, bedre sent enn aldri smittet av Abramovich-effekten, som fant sted for noen år siden da hans Chelsea handlet det som var på markedet av ettertraktede verdensstjerner. City har på kort tid handlet mange spillere fra øverste hylle og ønsket å ta opp konkurransen med topp fire, noe de så langt har lykkes med, og som også har blitt en faktor til Liverpools svake sesong ? så langt. La meg minne om at Liverpool på hele fjorårssesongen kun tapte to kamper. Denne sesongen har vi etter 29 spilte kamper tapt hele ni.

På det verste var vårt mannskap plaget med tolv skadde menn. £17mill.-kjøpet Glen Johnson har som nevnt vært ute store deler av sesongen, Steven Gerrard og Fernando Torres har igjen vært skadet om en annen, Benayoun har måtte se laget fra tribunen grunnet skade og vår alles kjære danske venn Daniel Agger skal visst aldri bli kvitt de ryggproblemene. Kanskje det ligger noe i det, når Carragher nylig sa at troppen trenger 6-7 nye menn? Alle vet at pengboka til eierne er flat som ei pannekake og at klubben er påført gjeld til halshøyde. Når man i januarvinduet solgte unna for flerfoldige millioner gikk det meste rett til nedbetaling fremfor forsterking av stallen. Og nå har selv de mest trofaste supporterne begynt å vende Rafa ryggen?

Glen Johnson har vært mye ute med skade i sin første sesong på Anfield

Jeg har lagt min lit i Rafas hender av mange årsaker; før 2004-sesongen snakket alle om at Houllier hadde misbrukt sine sjanser i Champions League, og nå var det på tide med suksess ute i Europa igjen. Benitez kom som en vind etter å ha vunnet La Liga to ganger på tre år med ?lille? Valencia, tar Europa med storm og vinner den kanskje mest omtalte Champions League-finalen i historien. Sesongen etter vinner vi FA Cupen, noe som betød mye for spesielt Carragher og Gerrard, før vi igjen kravler oss til en ny finale i CL. To finaler på tre år! Og i fjor var vi fire poeng fra gullet. Fire små poeng. I mellomtiden har Rafa avvist Real Madrid opptil flere ganger, han har gjennomgått en maktkamp på Anfield og blitt utsatt for utroskap under Klinsmann-tragedien. Han har blitt avvist av styret når han hadde toppspillere på hånd, Arsenals Ramsey til eksempel, daværende Cardiff-spiller, ville vært rød i dag om det hadde vært opp til Rafa. På akademiet hadde han heller ingenting han skulle ha sagt, i alle fall ikke før han signerte ny kontrakt før denne sesongen. Likevel har han stått støtt og kjempet for noe som betyr vel så mye for oss som for ham; Liverpools beste.

Rafa hadde vett nok til å innse at Dossena og Voronin ikke bare var unødvendige pengebyrder, de var heller ikke gode nok. Det samme mener jeg om Degen og Aurelio, som har slitt med skadeproblemer de neppe noen gang blir kvitt, samt Lucas som blir for lik Mascherano i spillestilen, mangler ekstremferdigheter og spiller for mye støttepasninger. Gerrard har tapt seg litt det siste året, og det beste hadde kanskje vært å plassere ham ved siden av Mascherano i Alonsos gamle rolle som ballfordeler, og heller bruke en kvikkere og mer opplagt Benayoun eller Aquilani bak Torres. Det ville trolig stabilisert laget atskillig mer ettersom man fikk dratt mer utbytte av Gerrard i all hovedsak.

Ikke nok med at vi har slitt med skader, med at våre konkurrenter har kjøpt så det lukter svidd gummi etter og at ting internt i klubben ikke har gått på skinner de siste par årene, så har vi vært skadebeskutt og hatt marginene mot oss på banen denne sesongen. Det blir en vanskelig jobb å få tilbake fjerdeplassen, spesielt etter tapet mot Wigan. Det er 20 år siden sist gullet kom hjem, supporterne begynner å bli utålmodige, men glemmer realiteten; penger er noe av det viktigste for å lykkes i dagens fotball, rettferdig eller ei så er det slik. Da nytter det ikke å håpe at Hiddink eller Mourinho, eller Tom Nordlie for den saksskyld, skal komme ridende inn på en hvit hest og redde til oss topp fire plasseringa ? det er ikke de som har penger med seg. Det vi derimot kan håpe når de neste 8-10 kampene spilles, er at våre menn holdes skadefri og at City, Spurs og Villa som er våre konkurrenter om den mest realistiske plasseringa vi kan få, går på noen smeller. Det heves at Liverpool har et enklere kampprogram enn sine konkurrenter, men ligaen er jevnere nå enn noen gang og her må det kjempes til siste mann.

Lykke til, kjære røde venner, kanskje neste sesong. Kanskje.

Kjære alle sammen. Dagen i dag ble så mye bedre enn forventet. Liverpool som er mitt lag, skulle spille kamp og ikke mot noen hvem som helst - de skulle spille mot et overlegent Manchester-lag som har vunnet ligaen de tre siste sesongene. Sir Alex Ferguson og hans svekkede mannskap skulle gjeste et lag med 4 strake tap mot middelmådig motstand og en stor intern konflikt hengende over seg. Liverpool har ikke den siste tiden vært forbilde for hverken hvordan et topplag skal drives eller hvordan et topplag skal spille fotball.

Av: Pål Vegard Eriksen



Mye av grunnen til akkurat det kan være at laget sliter med skader. Tre faste innventarer, Fernando Torres, Steven Gerrard og Glen Johnson var alle usikre foran dagens toppmøte på Anfield, samt at Liverpool har Albert Riera og den tidligere Roma-spilleren Alberto Aquilani ute med skader, noe som er med å svekke konkurransen om plassen i laget. Av de tre førstnevnte ble Johnson og Torres omsider klar til kamp, og en munter Liverpool-manager Rafa Benitez kunne etter kampen konstatere at en Torres på 80% kan avgjøre en kamp som denne.

Uten lagets kaptein Steven Gerrard valset Liverpool tidvis over et sjokkert United-lag. Sjansestatistikken etter førsteomgang kan fungere som bevisgrunnlag for akkurat det, selv om kampen jevnet seg ut i andre halvdel. Likevel var det en halvskadet og neddosert Torres som skulle parkere en bensinlekkende Ferdinand før han dunket ballen høyt i buret bak Van der Sar. I sluttminuttene og uti Ferguson-tillegget på hele 5 minutter måtte Liverpool takle et massivt press fra sine gjester, og begge lag spilte de siste minuttene med 10 mann etter at tradisjonsfølgerne Vidic og Mascherano fikk hvert sitt røde kort i henholdsvis 3. og 2. oppgjør på rad mot samme motstand. Nevnte Van der Sar spilte alene i backrekka mens United pøste på med opptil 22 mann på Liverpools halvdel, før han plutselig oppdaget at den unge innbytteren David N'Gog kom stormende mot ham med ballen. Ikke før hadde unggutten plassert ballen sikkert bak ringreven fra Nederland.

Ferguson visste ikke etter kampen hvem han skulle skylde på, og det gikk selvsagt utover kampens dommer, som det vanligvis gjør når førstnevnte ikke er fornøyd etter en kamp. Ferguson hadde neppe sett på sjansestatisikken og uttellingsstatisikken før han la dommerens hode på et fat: "Carragher skulle hatt rødt kort" var den sinte skottens sure oppstøt etter kampen. Selvsagt skulle han det! Men det skulle kanskje Berbatov også hatt etter å ha dratt Dirk Kuyt ned i bakken inne i feltet ved en dødballsituasjon? Tygg på den, Mr. Ferguson, bare legg den uttygde tyggisen din under stolen så lenge, så tar jeg den søte, langvarige karamellen. Skotten innrømmet likevel at Liverpool vant fortjent, og berget dermed et siste snev av respekt jeg har for en av tidenes beste og mestvinnende managere.

Michael Owen fikk sin første kamp på Anfield etter tragedieovergangen til erkerivalen United. Han ble buet inn på banen av sinte scousere som ikke hadde fått med seg at Liverpool ikke ønsket engelskmannens tjenester, selv om klubben var det klare førstevalget etter Newcastles famøse fjorsesong. Personlig skjønner jeg at Owen gikk til United, fremfor lag som Hull og Stoke og nye nedrykksstrider. Mannen trenger penger, ønsker å spille i VM for England og fikk avslag fra Liverpool. Hvem ville ikke valgt United da? Jeg velger heller å se på Owen som en ung drøm i Liverpools farger og Carlsberg-logoen på magen, og minnes alle de vakre og viktige målene han scoret for oss mellom 1997 og 2004 før han dro til Real Madrid for å vinne trofeer, samme sesong vant Liverpool det etterlengtede Champions League-trofeet. Derfor buet ikke jeg.

Med 4 tap av 10 mulige står ikke Liverpool høyest på næringskjeden når ekspertene allerede nå snakker om hvem som vinner Premier League. Mange trodde laget skulle ta steget opp etter en fantastisk sesong i fjor, men med salg av erfarne Sami Hyypia som briljerer i tysk bundesliga, samt pasningsgeneral Xabi Alonso, har laget heller tapt seg. Stabiliteten er ikke der og laget spiller ikke praktfullt. Spesielt ikke når 3-4 av de viktigste spillerne er skadd samtidig. I dag spilte dog alle med hjertet på utsiden av skjorta og spillerne ordnet en såkalt lagseier. En sliteseier i en 6-poengskamp der man forhindret regjerende mestre en for stor luke før de skadeskutte er tilbake for fullt. Kampen mot Sunderland i forrige serierunde gjorde tallene atskillig styggere for Liverpool, og en mer årvåken dommer og en badeball mindre kunne hindret et surt nederlag. Da ville man kun hatt ett tap mer enn serieleder pr i dag og man ville med med uavgjort bare vært 3 poeng bak United i dag. Med andre ord: det er jevnere enn noen gang og en badeball kan gjøre tallene styggere enn de egentlig er. Det at United ligger der de gjør på tabellen er også forunderlig, men tanke på at ei heller de overkjører sine motstandere. Kanskje de ville gjort det med en Tevez og en Ronaldo mer i stallen?

Hvor lå regjerende mestre og dagens store tapere på tabellen pr 25 oktober 2008, altså på samme tidspunkt i fjor? Jo, med omtrent samme poengsum som Liverpool 25 okt 2009 mens Liverpool i fjor var foran United. Likevel vant laget til Ferguson ligaen, der Liverpool over hele sesongen kun tapte halvparten av det de har tapt etter 10 kamper sålangt i år, dvs 2 kamper over en hel sesong! Samtidig ble Rafas menn mestscorende lag i fjor. Helt utrolig å ikke vinne ligaen  med slike tall. Poenget er at man ikke må avskrive Liverpool allerede før 11. serierunde er spilt - og spesielt ikke når man vinner komfortabelt mot et lag man anslo som i atskillig bedre form med atskillig bedre selvtillitt. Kondolerer scum, 3. strake mot Liverpool kjennes neppe godt i hjerterota... sov godt Ferguson.